En av de beste følelsene jeg vet er mestringsfølelse. Det fikk jeg i dag etter jeg leverte et essay som til sammen med et annet essay gir meg 3 IB poeng, om jeg er heldig. Det er utrolig – nå har jeg ingen offisielle innleveringer igjen på videregående. I dag leverte jeg min siste (Theory of Knowledge essayet), og har nå «kun» pugging til eksamen igjen. Tiden går veldig fort.

I kveld har jeg planlagt me-time med skriveblokk, magasiner, sitronvann og en god film. Så enkelt som det. Ofte så kreves det ikke alkohol, brus, godteri eller pizza for å kose seg. Jeg burde vel egentlig feiret at jeg har levert min siste innlevering, men jeg får ta det igjen senere. Heldigvis har jeg kapret mange nye sanger jeg digger på spotify, og jeg har en hel sesong av House of Cards – winwin! Mamma sier at alle har godt av å kjede seg litt, og det ligger vel noe i det? I skrivende øyeblikk planlegger jeg hvordan bloggen min kommer til å se ut etter siste eksamen er fullført, og jeg skal dele tankene mine rundt dette med dere senere.

Jeg leste en artikkel i Det Nye og der sto det:

«Jeg slår opp med ungdomstiden min, for å så bli sammen med voksenlivet» 

Det slo meg at jeg forlater Skageraks dører den attende, og har graduation 27 mai. Nå er vi i mars, vi har allerede gått inn i en vårmåned, og jeg er besatt av hva som skal skje etter videregående. Det er urovekkende, spennende, og drømmende tanker. Tanker som «hva skal jeg ha på meg i bursdagen?», «hva skal vi gjøre i gymen?», eller «når er det frist på innleveringen?», er ikke lenger like aktuelle. Derimot er tanker som omhandler studie/yrkesvalg, personlige mål, og veien inn i boligmarkedet sentrale.

Jeg tror at dagens ungdommer har høyere ambisjoner enn noen gang før, jeg tror vi har et mer internasjonal mindset enn noen gang før, men jeg tror også at yrkesvalg ofte er mer basert på hodet, enn på hjertet, og jeg tror at mange stresser litt for mye. Jeg skulle likt å bruke IB kvalifikasjonene mine på en skole i England fordi det ikke er alt for langt hjemmefra, men på samme tid ville en skole i USA gitt meg mer for pengene, sier de. Det er fordeler og ulemper med alt.

På samme tid har norske studenter en gullgruve i lånekassen og gratis utdanning av ypperste kvalitet. Så er det denne reisingen da, en inter-rail tur fra Barcelona til Milano, skiferie i Whistler, eller frivillig arbeid i Ghana hadde kanskje vært noe? Friåret er jo den eneste muligheten man har til å se verden, sier de. Så var det boligmarkedet, da. Å bruke friåret til å jobbe for å så reise er vel ikke smart? Disse pengene må på BSU- kravet til andel for egenkapetalen stiger, sier de.

Hodet mitt er sprengfullt av ideer og visuelle bilder av hvordan hverdagen min kan se ut bare noen måneder i sikte. Jeg spør vennene rundt meg om hva deres planer er. Noen skal rett på NTNU, noen skal gå på anerkjente universiteter & colleges i England og USA, noen skal ha et friår for å jobbe, ta opp fag på Bjørknes, i militæret, eller er uvitende.

Jeg kan plasseres i den siste kategorien ´uvitende´, og det er ganske så frustrerende, men det er også et luksusproblem. Jeg har kommet inn på journalistikk i England, reservert plass for realfag på Bjørknes i Oslo, søkt fast jobb, skole i USA, og militæret. Når jeg nevner dette blir jeg litt flau, fordi det høres ut som at jeg er den største vimsekoppen noensinne. Grunnen er at jeg vil for Guds skyld heller ha plan A, B, C, og D, i stedet for å belage seg på at kun en plan skal funke. Det er skummelt.

En ting skal sies, det er at det finns en tid for alle å slå opp med ungdomstiden for å så gå inn i et bundet og mer seriøst forhold med voksenlivet, og jeg tror det blir vanskelig hvis stress, statusjag, eller foreldres forventinger tar beslutningene for deg. Det er dine kvalifikasjoner, dine ønsker, og ditt liv.

Det er skolen, I guess, som drar min største hobby (blogg) ut av fokuset mitt. I går leverte jeg den ´kjempemessige´ Hitler oppgaven som jeg har jobbet med siden før sommerferien. Jeg har lest og drøftet, vært frustrert og lei, og nå er de 4000 ordene endelig sendt. Hitler er ute av livet mitt; jeg har lært å kjenne han bedre enn meg selv i løpet av de siste 4 månedene. Det føles godt at ferden med Nazistene er over, om jeg ser bort i fra to gjenstående eksamener. I dag hadde jeg også norsk individuell ´oral´ som teller stort på vitnemålet. Heldigvis gikk det bra.

Jeg har med andre ord vært superstressa, og er det i skrivende stund, men jeg skal for i dag utelate underbevisstheten min (later som at det er mulig) og ha en ´fri´ dag. Når kan man unne seg selv fritid? Jeg er klar over at mye tid flyr bort av sløsing, men tankene mine er alltid klar over at det fks. er prøve i morgen, innlevering på fredag, og to kapitler i biologi som skulle vært lest.

Når kan man for en gangs skyld unne seg en epsiode av gossip girl uten å tenke på disse tingene samtidig som Blair og Serena snakker på skjermen? Jeg tar skolen seriøst, men man har også et behov for å roe tankene, som alle andre. Noen skoletimer tilbake snakket vi om mindfullness. Å leve i nuet er jo ´the key to happiness´, men jeg må si det er ganske vanskelig- for på skolen nytter det ikke å henge etter, eller å dagdrømme.

I dag skal jeg unne meg en ´fri kveld´ & det unner jeg alle andre også (den dagen dere føler dere fornøyd med noe dere har brukt mye energi på, jobbet lenge med, eller rett og slett har oppnådd). Ha en fin kveld hva enn dere måtte gjøre! Og husk at å uroe seg aldri fører til det bedre. «Gjør matte i mattetimen, gjør engelsk i engelsk timen og gjør psykologi i psykologi timen- så ligger du alltid godt an», sa læreren min forrige uke. Hadde det bare vært så lett. Selv i russetiden så kommer elevene på skolen min til å pugge i dét vi feirer 13 års skolegang. ´Gleder´ meg til eksamen 18 mai.

Noen ganger trenger man å komme hjem. Det settes så utrolig stor pris på stort klesskap, biff til middag, rommet mitt og ovn i huset når jeg kommer hjem fra hybelen i Sandefjord. Badekaret er også en favoritt. Og TV´en, som brant opp på hybelen tidligere i år dessverre. Haha, så rart som det høres ut så brant ikke leiligheten. Nok om det; det er godt å komme hjem til familien. I morgen kommer farmor fra Sverige, og jeg skal nå sette meg selv inn i historie-modus. Åh, kan dere tenke dere noe bedre enn historie essay deadline på fredags kvelden? I can´t even… ha en fin fredagskveld allesammen ♥

Jeg hadde også en to timer lang samtale med mamma tidligere i dag om fremtid. Hvordan i alledager skal en 18 åring klare å «designe» sin egen fremtid når verden byr på så mangfoldige muligheter. Det er vanskelig når man vet at friår/ universitet gir fordeler og ulemper på begge parter. Det gjør det også enda vanskeligere når du vet at siste året på videregående omtrent er livets mest avgjørende år. Hva skal jeg bli? Hva er ment to be? Hvordan kan jeg følge hjertet men samtidig tenke langsiktig med hodet? Jeg skrev opp 8 alternativer over hva jeg kan gjøre neste år. Da liker jeg å tenke at time will show, og det er en mening med alt. Gjerne del tankene deres om friår VS studier rett etter Vgs