Skjorte Top Shop Skjørt Guess Sko H&M
Hadde en kjempefin kveld på Vixen Awards på Christiania Teater i går! Jeg tok med storesøsteren min, Tone-Marie, og vi møtte noen kjente, koste oss med Prosecco, og tok en tidlig kveld. Jeg er glad for at Camilla Phil stakk av med noen av prisene, for det fortjente hun virkelig. Vi fikk to goodiebags, og disse kommer jeg til å dele litt om senere, da det ligger en kul rabattkode som jeg vil dele med dere. Ha en fin kveld så lenge!
For noen uker siden meldte jeg meg inn på Stamina treningssenter her i Sandefjord. Jeg hadde vært medlem en gang tidligere, men jeg var lite dedikert og tok treningen litt for gitt på den tiden. Nå har jeg funnet gleden med treningen igjen, og jeg er utrolig takknemlig for det. Jeg spilte mye håndball og fotball før, men så dabbet det liksom helt av da jeg flyttet til Sandefjord. Jeg var på veiledningstime i går og fikk et gjennomført program for å få opp styrke. Vi får se hvor lenge jeg holder meg til «egentreningen» da gruppetimer egentlig er min favoritt. Jeg har blitt glad i pulstimene, bodypump og lignende; men jeg tenker også at det er en god idé å mikse det opp med roligere økter som yoga. Følelsene etter å hatt en god treningsøkt på morgenen før man har spist frokost og går hjemover med solen i ansiktet er lettere sagt ubeskrivelig.
Nå ser jeg egentlig etter sanger som jeg kan oppdatere spotifyen min med; det har veldig mye å si for meg da jeg løper på tredemølle. Dersom noen av dere har noen sanger i tankene som er en boost til treningsøkten så rop ut!
I morgen drar jeg til Oslo på Vixen Awards, og er heldig å få ta med meg storesøster; les bloggen hennes HER
God kveld! Nå er jeg tilbake i leiligheten i Sandefjord etter en langhelg i London. Det føltes veldig godt å tilbringe noen dager i en storby med litt impulser, inspirasjon og god mat. Runa og jeg fikk sett veldig mye fra vi kom på torsdag til vi dro hjem i dag! På torsdag dro vi på en utrolig koselig restaurant i Soho med live musikk og ble gjenkjent med byen. På fredag dro vi til Notting Hill og Covent Garden hvor vi spise jordbær, nøyt solen, vandret rundt i koselige vintage butikker og andre litt mindre mainstream butikker, frem til vi dro til Liverpool Street. Der hadde vi booket bord, noe jeg har gjort for første gang med en venninne (gøy), også spise vi sushi i 38 etasje på Heron Towers – det var høyt det – jeg ble helt skjelven da vi tok heisen opp. Men jeg skal si det var verdt det. Ellers har vi bare kost oss utrolig masse med litt fri fra skolen, men det unnte vi oss da vi har hatt to uker med intensiv eksamensperiode. Ellers skal jeg si at jeg har blitt bedre på underground, men fy fader; jeg hater det! Dårlig luft, alt for mange mennesker som presser overalt, og evig stress – men effektivt. Jeg må nesten også nevne noe veldig gøy fra lørdag hvor jeg gikk forbi selveste Tom Hanks utenfor en Bentley butikk i Bond street – haha lol! I går spiste vi i Notting Hill og der dukket Bill Nighy fra Love Actually, Harry Potter, og Pirates of the Caribbean opp! Jeg la merke til at både han og Tom Hanks gikk i kåpe og svart flosshatt. Tydeligvis en trend, eller kanskje en måte å skjule seg på? Uansett så var Bill Nighy utrolig søt da han bukket og smilte til oss utenfor restauranten ;)
Nå skal jeg forberede ny skoleuke og senere se på kampen om tungtvannet. Adios, så lenge
Oh holy moly – nå er jeg ferdig med 11 eksamener – jeez. Det har vært litt av et kjør! Nå sitter jeg i sofaen hjemme hos mamma og kun nyter friheten fra bøkene for en stund. Det var herlig å forlate eksamensrommet i dag kl 11 og dra til Notodden med en bag uten noen som helst bøker. I helgen skal jeg bare være. Jeg, ski på bena, vinterland, og familien. Også litt TV-serier. Det skal bli godt å puste godt inn og god ut i helgen. Nå har jeg langhelg og det har aldri blitt satt så stor pris på før!
#peaceinmysoul
Jeg sitter nå med nydusjet hår, etter å ha tatt en 30min soltime (som sattes utrolig stor pris på) og ønsker egentlig bare å pakke meg inn i dyna og sove. Faktumet er at jeg går IB, et system som ofte gir oss dårlig samvittighet dersom ikke tiden brukes på best mulig måte- dvs. i stedet for å legge seg nå så bør jeg pakke meg inn i historieboka og lese om Stalin i stedet. Jeg er ferdig med 6 eksamener så langt (startet på mandag), og har til sammen elleve, hvor historie og norsk gjenstår. Testene er delt opp i to og tre deler, fordelt på ulike dager, noe som gjør det veldig instenst over en mer eller mindre lang periode (to uker). Jeg kom til å tenke på her om dagen hvordan en ungdom på 18 skal klare å strekke til på alle ulike arenaer; og da referer jeg til karakterer på skolen, tid til venner og sosiale sammenkomster, familietid – men inn i mellom dette så er det utrolig mange andre ting som også skal være på stell for å prestere optimalt: trene regelmessig (desto mer, desto bedre), spise sunn og næringsrik mat (når man bor på hybel kan dette bli en utfordring), kle seg pent hver dag, vise karisma og spre positiv energi; for å ikke glemme; være den beste versjonen av seg selv, få skjønnhetssøvnen sin (i natt la jeg meg 03:00 fordi jeg hadde ting som ikke var på ´stell´), sette av tid til seg selv, planlegge, og alt som livet skulle by på – det er med andre ord veldig mye som skal holdes på stell, og med 24 timer i døgnet så kan det bli vanskelig å prestere godt på alt; med mindre man skal leke superwoman. Til slutt kan jeg egentlig konludere med at mange av oss setter seg selv i en sperre hvor superwoman er idealet, og dersom et nedtur skjer så dømmer man seg selv ut i uendeligheten.
Grunnen til at jeg tar opp dette nå er fordi jeg har personlig hatt en mini-helvetes-uke fra mandag hvor jeg står opp hver dag til samme tid og vet at jeg må prestere. Jeg må være den beste versjonen av meg selv, jeg må sjekke skolemailen jevnlig, være oppdatert i sosiale medier, pakke min egen matpakke, komme meg på skolen og møte min egen nerve i døra før jeg setter meg og tar eksamen. Dette høres veldig «chill» ut; men man har alltid tanker i hodet om at ting som oftest aldri blir bra nok. Det trenger ikke bare være under eksamensperiodene at jeg føler jeg må prestere; det relateres til alle de 365 dagene som er i året. Selv om dette høres nedlatende ut, så er det sånn er et for mange; og det er på en måte godt å være i et mønster, i en slags rutine, også. Men jeg lurer på en ting, når kan man godta at man ikke trenger å prestere 100 % på alt i livet – og hva betyr det å prestere? Må man få 6 i alle fag for å være regnet som et vellykket menneske, eller kan man få gjennomsnittlige greie karakterer, leve lykkelig, og være et vellykket menneske? Jeg tror det er mange som streber så hardt etter karakterer, treningskropper, shopoholiker-klesskap, solbrun hud, og fest-glade oppdateringer på instagram, at de faktisk glemmer å tenke over hva det betyr å være fornøyd. Midt oppi det hele kan man spørre seg om det alt er verdt det? Jeg tror på driv, jeg elsker at ungdom har ambisjoner og vil steder i livet, men jeg tror også det er viktigst av alt å gjøre ting for sin egen del; ikke klandre seg fast i andres dømmekraft.
Til slutt vil jeg bare si at, dersom du en gang føler at du gjør ditt beste men ikke ´presterer´ bra nok, du kan ikke gjøre noe bedre enn ditt eget beste – og vi har alle ulike faktorer som vi spiller bedre på enn andre. Aksepter at andre gjør ting bra, men at du også gjør det bra – og at det kanskje gjøres bra på ulike ting. Selv om jeg har 5 gjenstående eksamener, så kjenner jeg meg såpass godt at jeg skal unne meg litt fritid; jeg drar på dekknavnskåringa i Larvik på lørdag – og ja, tro det eller ei, jeg gleder meg veldig – for man trenger å puste av og til!
