Kvinnemagasinet FemelleVåre bloggereBlogge hos oss?Ukens konkurranseFå nyhetsskriv


Hei og hå / Har dere noen gang hørt Podcasten «Bra Damer» i regi av Guri Solberg for Kamille?

Jeg digger denne podcasten, hvorfor?

Den handler om suksessfulle kvinner som deler deres historier fra ulike bakgrunner og valg.

Podcasten er rett og slett inspirerende.

Likevel, dette innlegget handler ikke kun om å snakke godt om podcasten, men om inspirerende kvinner generelt. Derfor skal jeg dele de 5 damene jeg ser på som mest inspirerende innenfor alt de oppnår, image, og personlig historie!

Sophia Amoruso 

Startet Online Vintage-klesbutikken Nasty Gal i San Francisco. Hun var blakk, frustrert, tyv, var syk, deprimert, men aldri lot den indre barnslige «spiriten» legges på hylla. Perfekt eksempel på ei entreprenør som har gått sin egen vei, med et hint av stahet og egoisme.

Eirin Kristiansen

Inspirerende fordi hun har gått sin egen vei, designet sin egen livsstil, skrevet en bok i ung alder, og rett og slett kastet janteloven i søplekassen.

DERE KAN FØLGE MEG HER

Skjermbilde 2015-03-10 kl. 19.27.20

 Skjermbilde 2015-03-10 kl. 19.29.11

Skjermbilde 2015-03-10 kl. 19.30.03

Skjermbilde 2015-03-10 kl. 19.30.39

Skjermbilde 2015-03-10 kl. 19.31.36

Desktop20

Jeg var heldig å få tilsendt noen plagg fra kjeden YunkYard. Denne PlaySuiten er av mine favoritter. Skoene også; de ligner de typiske Nike skoene, men jeg syns det er hakket bedre å ikke velge skoene som «alle andre» allerede har. Gjerne besøk den andre bloggen min nouw.com/martineamlie om dere har mersmak på innlegg som dette. Jeg har gått fra nouw.com og over igjen til femelle da jeg syns dette er en mer profosjonell plattform.

Annonse

13576327_10205476171618608_1315942310_n

After the time spent,
after the longing, after being wanderlust,
after things begin to make form,
that is when you realize it was all worth it. 

Hvor skal jeg begynne?

Høstsemesteret: Sist jeg blogget her inne skrev jeg en oppdatering etter min første studieuke i USA. Nå har det gått et år, et HELT ÅR, siden sist jeg oppdaterte dere. Jeg kan begynne med at mitt første semester på PLU ga meg en norsk kjæreste som jeg er utrolig glad i, venner for livet, en aldri så liten Thanksgiving ferie i nabostaten Oregon, et fint ANSA-semester og middag på konsulatet i Seattle, en åpenbaring om at jeg ikke skal studere statvitenskap likevel, fjelltur i British Columbia, Canada, konsterter i storbyen, og gode studietider.

Vårsemesteret: Etter en lang og fin jule/vinterferie i Norge gikk våren til et par helgeturer til Vancouver for å sykle rundt øya, flytyr med venner over Mt. Rainer, Spring Break i California som inkluderte alt fra Slush i Santa Cruz til Snowboardkjøring i Lake Tahoe, en rekke spennende impulser fra internship-tilværelsen i USA, fin 17. Mai feiring med ANSA, og en ending på semesteret med reise fra Seattle over hele USA til North-Carolina og New York på Øst-Kysten.

Om jeg skal sammenligne de to semesterene så er begge bra på hver sin måte. I begynnelsen av året er alt nytt, det er på en side utrolig spennende, men kan også være ganske så overveldende. Det andre semesteret gir det et innblikk inn i det du allerede forventet skulle komme, likevel er du sikrere på deg selv, din plass på skolen, og har mer detaljerte mål.

NÅ kommer snart enda et NYTT semester! Det jeg gleder meg mest til nå er et internship på Columbia Center I seattle hos MassMutual Inc. Et investerings og forsikrings firma. Deretter blir det spennende å bli samboer med kjæresten, få nytt verv i ANSA som nest-leder, og kicke ass på skolen! Til å summere alt så har mitt år i USA vært verdt vær eneste krone. Uten tvil. Jeg håper Nordmenn ikke blir skremt av valutajusteringene, men dessverre ser det ut som at det er færre norske studenter som kommer i år enn i fjor. Tenk på dette; når antallet minker, da blir din sjanse for å skille deg ut større.

Tør å gå ut av komfortsonen din – utvid ditt nettverk &
vær den beste versjonen av deg selv og fremhev det gjennom nye opplevelser/miljøer.
Jeg heier på dere!

Hvor skal jeg begynne? Det tok meg noen måneder å ta fatt i tastaturet for å poste et innlegg her inne. Jeg er glad for at bloggen enda eksisterer; for det skulle absolutt ikke vært noen selvfølge. Jeg har hatt en vidunderlig sommer, og da har det vært bokstavelig talt slik. Sommeren har gitt meg 10 solfylte, innholdsrike og episke dager i Sør-Frankrike, en langhelg i Riga med fine europeiske inntrykk, nostaligiske stunder i Tvedestrand, festival-glede i Tønsberg, og sporty far & datter tur til Rallarvegen. Nå nytes den siste delen av ferien før jeg snart kan kalle meg en globetrotter: jeg flytter til andre siden av jordkloden. Det vil si til Seattle i Nord-Amerika. Jeg har aldri satt mine føtter på Amerikansk jord, men jeg lever i troa om at USA + Martine = en god match. Jeg har nå ordnet «essentials» før flytting, dvs. øreplugger, giga-koffert, oppblåstbar-nakkeholder, flight-kit, og diverse. Både farmor og storesøster har sørget for at jeg skal ha dette på flyturen, for en mest mulig komfortabel reise.

Nå ligger jeg å hører på Justin Bieber i barnerommet mitt. Jeg fylte nemlig 19 år i sommer, og det syns jeg er en litt kjipere alder. Jeg kan ikke leve i gleden om at jeg endelig kan nyte et glass vin eller ta lappen; ikke det at jeg noen gang tok lappen, da, men det får jeg gjøre i Amerika tenker jeg. Alderen er kjip i USA, og den var kjip i Sverige forrige helg; jeg ble tatt for å være mindreårig med storesøsteren min for å kjøpe et par cider i Göteborg. Det blir som en slags identitetskrise dette her; jeg kunne tatt billappen i USA for tre år siden, men jeg kan ikke kjøpe en 3,5 % cider på polet i Sverige, men jeg har lov til å nyte en mojito på baren i Sverige; så lenge det ikke er dans. Hva er logikken i dette? Temaet har vekket tankene mine i ulike situasjoner denne sommeren. Ikke det at jeg bryr meg så veldig om denne alkohol-politikken, men jeg syns samfunnet bør ha en klarere regel på når en person skal regnes som barn, ungdom, og voksen. Takk for meg, og natta!

tumblr_nesz1g0ufg1t9cw58o1_1280

20153262215216411065821_sbig

 Er det noe jeg liker utrolig godt i loftsleiligheter som dette så er det hems.

20153262215542441065821_sbig

Jeg liker å tro at jeg er en veldig fargerik person,
men sorte og hvite farger i et hjem som dette er komplett.

20153262215657961065821_sbig

 Å henge opp klærne tydelig som dette synliggjør hvert plagg.

Jeg skulle gjerne hatt dette som min studentbolig, men hvem skulle vel ikke det?

Å flytte inn i en loftsleilighet i New York har vel stått på ønskelisten siden jeg var barn,
men man vet aldri om man ender opp på landsbygda, i storbyen, eller på kysten.

Q: Hva syns dere om denne stilen?

Jeg ser ingen grunn til å ikke dele dette med dere selv om ingenting er avklart enda. Jeg har tross alt en personlig blogg, og da finner jeg trygghet i å høre andres erfaringer også. Jeg kom inn på Pacific Lutheran University (PLU) i Washington state forrige uke. Da jeg leste mailen min sto det ´acceptance at PLU, with a scholarship…´ — dette var jo en positiv nyhet på vei mot Forsvarets jentecamp! Skoleplassen min må takkes ja eller neil til innen 1 mai. Dere kan jo tenke dere hvor oppslukt jeg er i å drømme meg selv bort i et amerikansk campus og drøfte hit og dit om det er ´ment 2 B or nah´. Dersom jeg takker nei til plassen så kan ingen garantere at ikke jeg angrer etterpå, og dersom jeg takker ja så kan ingen vite om det er det klokeste valget jeg har heller. Man skal jo føle med hjertet og hodet er det mange som sier, og jeg tror det til slutt gjelder å stole på magefølelsen. Føles det riktig å flytte til andre siden av jordkloden og se familien sjeldnere enn nå? I en alder av snart 19 så kan man vel regne seg som voksen, og man skal ta egne valg, men det er en stor avgjørelse, uten tvil. Hvordan er det overhodet mulig for meg å vite hva som er lurest, og hva som er best for meg selv? Jeg vet såklart at en utdanning i Norge er gratis, men USA trigger meg veldig, og det er jo en investering for livet, right? ;-) Nå gjenstår det…

IMG_2678
Q: Skal jeg bli hva man kan kalle en collegegirl eller Oslo-jente?

Det er det vel bare jeg som vet, men jeg tar gledelig i mot alt av tips fra dere som har erfaringer med studier fra USA.

Denne sangen, av Alfred Hall, ble lagt ut for 6 dager siden. Jeg elsker den, og syns den fortjener mer enn 700 views på You Tube.

IMG_2879

 

Jeg tar en titt i magasinene mine etter en episode av gossip girl, drømmer meg bort, klyper meg selv i hånden og skjønner at jeg må slutte å lese dette magasinet med en eneste gang for å erstatte det med en fagbok fra skolen. Skal ikke påpeke at jeg ikke har tid til å lese et magasin, men ifølge IB sin ideale studentkalender så skal man sette av 15 minutter til å ringe en venn, 30 minutter til å trene, 20 minutter til å spise middag, og 2 til 3 timer med lekser; være en robot med andre ord. Jeg vil ha min egen kalender, og nå skal jeg lage en plan over hvordan jeg skal klare å holde tennene sammen mens jeg går igjennom pensum i 6 fag og har eksamen 5-18 mai. Bloggingen blir for meg en «guilty pleasure», men jeg tror det kan regnes som bedre å skrive et innlegg og dele tanker, enn å se en episode av keeping up with the Kardashians. Jeg er snart ferdig på IB, og det er helt utrolig amazing.